Fra Kommentar-avisa.no/
21. januar 2008.
Av Lars-Arne Høgetveit.
Mye av den teologiske elite i dag forkynner det de mener er Guds kjærlighet og så lar de Guds lov ligge. Dermed taler de mennesker til dom og fortapelse, for uten at hjertet blir dømt av Guds Ord kan det ikke bli Frelst ved Evangeliet. For Jesus kom for å frelse det som var fortapt!
Det står noe bedre til på lekmannsfronten, men søvnen har gjort kraftig innhogg også i den delen. Noen lekmenn ”kjemper” for eksempel på ”Israelsfronten”, mens det er taust om Likestillings-loven og Bibelens underordningslære. Det er nok mange hakk enklere å kjempe for Israel (hvilket vi skal gjøre), enn å ta kampen opp i sin midte når det gjelder underordningslæren – og det må betraktes som en tilpassning til verdens tanker og en flukt fra kamparenaen når underordningen ikke forkynnes!
For å repetere det igjen: Veien til Gud i Himmelen går via Jesu soningsverk på Golgata. Det betyr at når et menneske blir knust av Guds Bud og deretter står igjen med ingenting av sitt eget i sitt forhold til Gud, da og først da, kan det menneske som har fått hungeren etter nåden skapt av Den Hellige Ånd, få ta i mot Jesu ord om Nåden i Jesus Kristus. Og nåden er ikke småtterier: I Esaias 1, 18 sier Herren "Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som sne; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull." Altså en full renselse i Jesu blod.
Utover at man bare forkynner evangeliet (altså ikke den hele Skrift) er det også en svært utbrett oppfatning i dag at den kristne kun skal vende det andre kinn til i alle situasjoner der de møter Guds forfølgere og spottere. Men er det slik Guds Ord ber oss å gjøre det i alle situasjoner? I 2. Timoteus 4, 2 leser vi: ”Forkynn ordet, vær rede i tide og utide, overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære!"
Og i dette Ordet ligger også De Ti Bud som bl.a. skal virke til syndserkjennelse... og så kommer evangeliet i etterkant til frelse for hver den som tror. Og De Ti Bud innehar jo et svært bredt spekter av ulike tema, for alle livets områder, som man selvsagt ikke skal underslå i konfrontasjonen med det onde som et menneske frembærer.
1. Timoteus 3, 14-17 sier en del om temaet: ”Men bli du i det som du har lært, og som du er blitt overbevist om, da du vet hvem du har lært det av, og da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at det Guds menneske kan være fullkommen, dugelig til all god gjerning.”
Dette er altså løsningen for det samfunn som vil skape mennesker som er ”dugelig til all god gjerning”. Og denne gjerning utøves i begge regimenter, for det står:
”For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den;” (Paulus brev til romerne, 13, 3)
Det er altså ingen grunn til å tie stille!
