Fra ”Fast grunn”.
Nr. 1 – 1994.
Av Olaf Gjone.
Lovsangens innhold
Jubel, sang og lovsang står omtalt flere steder i Bibelen. Noen henvisninger og leserne kan finne dem fram. Her fra Salmenes bok: 2,11; 32,7.11; 33,1-3; 40,4; 66, 1-4; 81,1-3; 89,2 og 16; 92, 1-5; 95,1-2; 96, 1-2; 98, 1 og 4; 100, 1-2; 135, 1-3; 144,9; 147,1 og 7; 149, 1-6; 150, 1-6. Videre fra Jes 42,10. Ap 5,9 og 14,3.
Vi merker oss at det i flere av disse skriftstedene står «en ny sang». Det diktes og synges mange nye sanger i dag. Jubelen kan både sees og høres. Men det er vel å frykte for at en del av sangerne er på fortapelsens vei tross all sin «gladsang». Hvorfor?
Den som ikke har lært «den nye sangen», er i sin fortapthet. Han bli hva han er. Fortapt! Sang og jubel frelser ingen. Det skulle være unødvendig å si det. Men etter en del erfaringer jeg har gjort, pusser jeg gjeme støvet av disse kjensgjeminger. Det går visst an å synge seg inn i et selvbedrag. Vi bør minnes jomfruene. Fem var uforstandige og fem var kloke. De gikk alle ut for å møte brudgommen. Men deres hjerteforhold var vidt forskjellig (Matt 25,1-13).
Sang og musikk har stor betydning i oppbyggelig sammenheng. Den spiller også en stor rolle når det gjelder å beholde sjeler i et religøst bedrag. Hva den tjener til, beror mye på innhold og utøvelse. Instrumenter som kan brukes i Herrens tjeneste, kan også misbrukes i djevelens tjeneste. Vi må ikke legge opp møtene så de føder «treller». Det er jo bare «barna» som har arverett til Guds rike. Se beretningen om trellen Ismael og arvingen Isak. Den er høyst aktuell i dag også (1. Mos 16 og kap 21. Gal 4,22-31.)
En god mulighet
Et stort ansvar ligger på prester, predikanter og andre ledere. Se med glede den store mulighet til å få samlet ungdommen slik, - og lede dem til Jesus. For «den nye sangen» læres i samfunnet med Ham. Ja, den er ganske enkelt å kjenne Jesus (Joh 17,3). Og dette kjennskapet vil vokse og utvikle seg blant annet ved at vi bruker skattene som Herren har gitt oss i salmeboka og sangboka. Der er budskap som er «født» i smerte og glede.
Slå opp nr 195.
«Kan du synge den nye sangen,
synder som ferdes på sorgens jord?
Å, den synges alt hist av mangen
som seg nå fryder ved himlens bord.
Men de lærte den først her nede,
den gang til Golgata de kom.
Under korset fant fuglen rede.
Men du spør meg: Hva synges om?»
Les de neste versene og hør budskapet! Hør også hvordan sangen skildres på nr. 242. Lykke til i din videre bruk av sangboka! Jeg opplever den som en rik oppdagelsesferd. La oss gjøre ungdommen oppmerksom på den.
Sangen i Himmelen
Legg øret til den frelste skare i himmelen! De synger «den nye sangen» om Lammet som med sitt blod kjøpte dem til Gud (Ap 5,9). Her er det noe vi må merke oss: I himmelens fullkomne tilværeIse fortsetter de å lovprise Jesu frelsesverk. Da må vi også ha den tonen gjennom vår farlige livsferd her på syndens jord.
Kjennskapet tiI Jesus må stemme var jubelsang. Ikke denne verdens falske pop-mentalitet.
Det er en varm sommerdag. En skogsarbeider tar ei pause. Han nyter naturens skjønnhet og all fuglesangen. PIutseIig blir hans ører og øyne fanget inn av en fugI som skriker og flakser helt unaturIig. Den viI gjerne fly vekk. I stedet trekkes den sakte men sikkert ned mot et bestemt punkt nede på bakken. Hva er på gang her?
Fuglen skjønner noe. Mannen forstår alt. Vet du det? Et sted ligger en sulten orm. Fra sitt angrepspunkt i graset har dens øyne speidet etter å fange inn øynene på en fugl. Nå har det lykkes. Ormen hypnotiserer fuglen og trekker den til seg. Det er bare minutter om å gjøre før den ender i slangens gap. Skal den reddes, må frelsen komme utenfra.
Det gjør den også. Skogsarbeideren leter seg fram tiI ormen. Dreper den. Og fuglen er fri. Men hvordan oppfører den seg etter å være «frelst»?
Jo, resten av arbeidsdagen er mannen nå sentrum for fuglens oppførsel. Den flyr fra tretopp til tretopp, kvitrer og synger, i nær sirkel rundt sin «frelser». Fuglen skjønte nok at den var berget fra noe uhyggelig. Og med sin jubel og sang takket den redningsmannen.
Den fuglen har noe a lære oss. Men mest av alt må vi lære av Jesus. Han har frelst oss fra den slangen som viI trekke oss med seg til helvete. Da må vi, i liv og ferd, i tale og sang, holde oss til Jesus. Og djevelen ender i fortapelse, uten å fa oss med seg dit.
Jesus tar oss med seg til himmelen. Der vil sangen vår lyde fullkomment. Det gjør den ikke her på jord. Men allerede nå har vi et fullkomment emne å synge om.
Ensidig og allsidig
Den hellige ensidighet som kommer fram i denn artikkelen, må ikke frata oss synet for at det også er en hellig allsidighet med rike nyanser i forskjellige sanger. Til sine tider er det godt å synge om Guds skaperverk, om far og mor, om hjemmet, om fedrelandet, osv.
«For øvrig, brødre. Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd a elske, alt som folk taler vel om, som duger og er ros verd - gi akt på det.» (Fil 4,8)
----------------
Læs del I her.
----------------
Venligst stillet til rådighed af Immanuel Fuglsang, Herning
