Fra Lov&Evangelium,
Juli 2010.
Af Dag Rune Lid.
Jeg hadde satt meg godt til rette i flysetet. Jeg skulle til Kristiansand denne dagen. Plutselig kommer det en flyvertinne som trenger seg bakover mellom setene og stanser rett foran meg, ser meg inn i øynene:
– Hvor skal du?, spør hun.
– Til Kristiansand, sier jeg.
– Da er du på feil fly, dette flyet går til Kristiansund, sier hun.
Jeg skal ikke gå inn på hva årsaken var til det som her skjedde, men dette har talt til meg i etterkant. Som menneske er vi på reis mellom fødsel og grav, på veg mot en evig himmel eller en evig fortapelse. Om du hadde stanset et menneske på gaten, og spurt hvor målet for deres reise var, himmel eller fortapelse – da tror jeg de aller fleste mennesker hadde svar; himmelen.
Få blir frelste
Når en er i begravelse, blir det ofte talt som om vedkommende er kommet til himmelen, selv om hun eller han aldri har vitnet, hverken i liv eller tale om at de hadde tenkt seg dit. Det virker å være innlysende for mange at en havner der, tross i at Bibelen seier at det er få som blir frelst.
Bibelen forteller oss om en som nok også hadde tenkt seg til himmelen. Likevel ble døden et sjokk for han. Det står: «...da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, – da ser han Abraham langt borte. (...) Da ropte han og sa: Far Abraham! Forbarm deg over meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen sin i vann og svale min tunge! For jeg lider svær pine i denne ilden! Men Abraham sa: Sønn, kom i hu at du fikk dine goder i din levetid...» (Luk 16:13-25).
Han fikk det han ønsket seg i livet, står det. Jeg tror også at mange nordmenn og får det de ønsker seg i livet. Vi er mellom de mest privilegerte på jordkloden. Materielt sett har vi det betre enn nesten alle mennesker på jorden. Likevel ser det ut til at rikdommen dreper mangt et gudsliv. Slik har det vært i alle tider, at gode materielle tider er åndelige frafallstider. Det får vårt liv til å bli jordvendt i stedet for himmelvendt. Menneskene får det slik de ønsker det på jorden, men glemmer sin Gud.
Kanskje du og jeg vil gjøre samme erfaring som den rike mannen, som slo sine øyner opp i den evige fortapelse – der ilden aldri slukner og ormen aldri dør. Det ville være forferdelig!
Hvor skal du?
Derfor ønsker jeg å stille deg dette spørsmålet i dag:
– Hvor skal du? Har du tenk deg til himmelen, da må du også gå på veien som fører dit mens det ennå er nådetid.
Mange tenker at når de skal dø, da skal de gjøre som røveren på korset. Rett før de skal inn i evigheten, skal de si til Gud: «Vær meg synder nådig!» På den måten har de ordnet en himmelsk livsforsikring ved en omvendelse på dørterskelen til evigheten.
Men det er djevelens listige tale. Djevelen forfører mange menneske ved å gi dem tanker om at de skal omvende seg senere. Så lever menneskene livet brolagt med denne sataniske tanke om at de skal nok omvende seg, men ikke nå. Gjennom all evighet skal de måtte leve i erkjennelsen av at de ville omvende seg, men at de lyttet til den djevelske tale om at det skulle skje senere.
Herren kan frelse mennesket på grensen til evigheten, og det skjedde med røveren, men livets tale er klar: De aller aller fleste mennesker dør som de lever. Det menneske som over tid står imot kallet fra Herren, vil også erfare noe som Bibelen omtalar som forherdelse. Da kan nådetiden for mennesket gå ut før levetiden. DA har Herren forherdet en, fordi en har stått imot det himmelske kall gjennom lang tid.
Derfor, kjære leser; stans opp og svar meg på spørsmålet: – Hvor skal du? Har du tenkt deg til den evige fortapelsen, ja da trenger du ikke gjøre noe. Da kan du leve som den rike mannen – uten Gud, og du vil erfare det samme som han en dag. Men har du tenkt deg til himmelen, ja, da må du lytte til Herrens tale og vende om til han.
Vegen er åpnet!
Gud har åpnet en vei for deg og meg til himmelen. Denne veien ble åpnet da Jesus ropte ut på Golgata kors – det er fullbrakt! Denne veien er for deg, hvem du er, eller hva du har gjort. Alle mennesker ble regnet med i kjøpet på Golgata kors, men det er bare de som tar imot, som Herren kan få frelse (Joh 1:12).
Hvordan skal jeg bli frelst, spør du gjerne? Guds ord sier: «Hør, så skal din sjel leve!» (Jes 55:3). Når du hører og leser Guds ord, vil du erfare at dette ordet taler til dom over deg og dine synder, men også om frelse og evig liv. Gi denne talen rett, og du vil erfare at Jesu, hans Sønns blod renser fra all synd.
– Men du kjenner ikke meg og min situasjon, sier du gjerne. Nei, det gjør jeg nok ikke. Men jeg vet om en som kjenner deg betre enn du kjenner deg selv, og som er prøvd i alle ting – men uten synd. Det er Jesus Kristus, Guds Sønn, og han sier: «Den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut» (Joh 6:37).
– Men er det ikke slik at jeg må se mine synder før eg kan bli en kristen, spør du gjerne. Skriftordet, som vi her leste frå Jesaja, sier ikke noe om det. Det stod: «Hør, så skal deres sjel leve!» Det er å høre Guds ord det her gjelder, og så vil nok Herren vise deg nok av dine synder etter hvert. Det er ikke dine synder som stenger deg ute frå Guds rike, rett forstått. Det er vantroen, det at du ikke vil tro det Guds ord som taler om at Jesus døde for alle dine synder på Golgata kors for to tusen år siden. Veien er åpnet for deg! Men uten at du tar imot denne frelse, vil den ikke gagne deg.
– Hvor skal du? Spørsmålet stanset meg på flyet, og jeg avbrøt min vandring mot feil mål. Mitt ønske og min bønn er at det måtte skje også med deg, om du er på veg til den evige fortapelse, men har tenkt deg til himmelen. Vend om i dag mens det ennå er nådetid!
--------------
Oversat fra Nynorsk af Reidun Løland
