Af Odd Eivind Stensland.
Det er et ord som ofte brukes i dag og som skaper problemer for mange mennesker.
Det er ordet perfekt.
Vi møter det i forskjellige vendinger og på forskjellige måte. Men summen av det hele er at en er på jakt etter det perfekte liv.
Det er et stort hinder og problem i vår tid at vi skal være perfekt. Foreldre ønsker at barnene deres skal lykkes. De ønsker å være ambisiøse på barnas vegne.
Det er et voldsomt press på det å være vellykket, noe man også erfarer i samfunnet for øvrig.
Det er ikke nok å være skoleflink. Barna vil være best i idrett, best i alt de foretar seg.
Vi lever i et samfunn med vekt på individualisme og konkurranse. En ønsker det perfekt rundt seg. Hjemmet skal være perfekt, huset skal være i orden, bilen skal være i perfekt stand og så videre.
Men det stopper ikke ved det. Listen er langt, og vi vil stoppe for noen ting.
Vi vil først se på det ut i fra det rent menneskelige og verdslige, dernest i vårt Gudsforhold.
Bio- og Genteknologi .
Arbeidet med å kartlegge menneskets totale genbilde er i full gang.
Det åpner uante perspektiver, men først og fremst gis hver og en av oss mulighet til å ta styring over eget liv, avhengig av vår risiko for sykdom.
Det åpner seg for muligheter å se om fosteret har sykdommer eller misdannelser.
Foreldrene vil da bli stilt ovenfor et valg om abort.
Kanskje de ikke vil få et reelt valg en gang. Det er i alle fall en stor fare for at de vil vert frarådd av leger å føde dette barnet.
Det er mennesker som mener at det bør taes abort dersom det vert påvist at barnet har et sterkt handikapp.
Kunnskapen og teknologien kan misbrukes til å skape et sorteringssamfunn som vi ikke ønsker å ha.
Skal genforskerar, leger og politikerer bestemme hva som er et perfekt liv?
Hva liv som er verdt å leva og ikke?
Grensene for hva som er etisk forsvarlig blir stadig flyttet og utfordret som en følge av samfunnsutviklingen.
Dypest sett ligger den tanke bak et slikt menneskesyn at en ønsker det perfekte menneske, selv om det ikke er det de direkte sier.
Yoga
Yoga er en annen form som har det same i seg. Mennesker følte fotfestet i livet glapp. Så ble yoga løsningen. Her fant de roen og følte de fant tilbake til seg selv. Som en yogalærer sier; en må finne nøkkelen til sin egen kropp.
Yoga handler om å være til stede i kroppen. En lærer å kjenne kroppen og bruke den intelligent. Hode og kropp smelter sammen.
Stressede mennesker i vår hektiske vestlige verden kan trenge et pusterom i hverdagen. Denne type trening kan få folk til å stoppe opp og kjenne etter om kroppen fortsett henger med. At du er til stede i verden.
En som drev med yoga fikk spørsmålet: Er det jakten på det perfekte liv du søker?
Ja, det er det. Det er jakten på det perfekte liv.
Den perfekte kropp.
"Gikk ned 16 kilo på 3 uker!” Slik møter vi det fra flere og flere ukeblader i dag.
Så møter vi følgende overskrift: PERFEKT KROPP + LYKKE = SANT?
Med store, feite, svarte bokstaver skal den liksom fange oppmerksomheten til tusenvis av mennesker.
Gjør den det?
Ja! Det er folk som tror at lykken ligger i en perfekt kropp.
Mange tenker hvis jeg slanker meg ned til ca. 40 kilo nå, så vil jeg bli kjempefornøgd med kroppen min, da vil jeg ikke ha et eneste kompleks igjen og alt skal bli så bra.
Mange sliter med følelsen av å ikke strekke til.
Reklamens glansbilder får mange av oss til å kjenne seg utrolig tilbortkommen hva kropp angår.
Hvorfor går så mange på helsestudio?
Er det bare for å holde seg i form?
Det er jo viktig for kroppen, det er sikkert og visst.
Jeg kjenner flere som går på helsestudio av helt andre grunner.
Jeg er ikke fornøgd med kroppen min.
Hva bunner det hele i?
Er det ikke at jeg er på leting etter det perfekte og jeg kan ikke godta at jeg blir eldre?
For noen år siden var det en undersøkelse som var gjengitt i magasinet ”Woman's own”, og viser at mange kvinner er villige til å gå svært langt i jakten på det perfekte utseendet.
61 prosent sier de ville sluttet å spise sjokolade for drømmekroppen, 30 prosent ville ofret sparepengene og fire prosent ville forlatt mannen i sitt liv.
Vi har lenge visst at kvinner er svært opptatt av kroppen sin, men vi ble sjokkert over hvor langt noen av dem vil gå for å få en perfekt kropp, sier bladets redaktør Terry Tavner.
Idealmenneskene er popstjerner og modeller.
Det høres jo helt sprøtt ut med 13 år gamle jenter som drømmer om å ta plastikkirurgi fordi den kroppen de har ikke er ”bra nok”.
Mange jenter med dårlig selvbilde vil gå ned i vekt for de føler at de ikke er tynne nok.
Til slutt så ender de opp med spiseforstyrrelser.
Unge gutter tar i bruk anabole steroider i jakten på den perfekte kroppen, både for å få en penere og større kropp, bli sterkere, og for å føle seg bedre.
Brukerne blir yngre og yngre.
Vi møter det same her. Det vi hele tiden ser i forskjellige former for aktivitet er at en dypest sett ønsker den perfekte kropp.
Årlig omsettes det kosmetikk for milliarder i Norge.
Tenk på hvor mye penger vi bruker på kosmetikk og skjønnhetsprodukter bare for å få det perfekte utseende.
Så møter vi reklame at tenner skal blekes og bli helt hvite for det skaper selvtillit og trygghet. Slik kan vi fortsette og listen er langt ifra fyldiggjørende.
Jeg har bare nevnt noen få ting som viser at menneskene i dag er på leting etter den perfekte kropp og det perfekte liv.
Dette leder for andre inn på at vi skal også være perfekte kristne.
Vi skal være dyktige til å evangelisere.
Så skal vi på kurs i det ene og det annet.
Det er hardt å være en kristen.
Først skal jeg være perfekt i forhold til denne verden så skal jeg være perfekt i forhold til Gud.
I en undersøkelse som meningsmålingsbyrået Visendi AS har utført for Utsyn (nr.1/06) sies det at ”så er det bevist. De kristne liker å vise hvor perfekte de er. Det mener i alle fall nesten 37 prosent av Norges befolkning at de gjør”
Denne underundersøkelsen var et landsrepresentativt utvalgt på 1464 personer fra 16-80 år.
Disse mener altså når de skal svare på hva de forbinder mest med kristne mennesker, at de er opptatt av fasade og tror at de er bedre enn andre mennesker.
Undersøkelsen er ikke vitenskaplig gjennomført, men den gir allikevel noen ting som vi peker på i denne artikkelen.
En del kristne tenker at jeg orker ikke dette lenger, det er jo bare nederlag på nederlag.
Jeg skulle ha vært en bedre kristen.
Det lykkes så dårlig for meg å være en kristen.
Det ulykkelige er at det en gang var det de mislykkede som nådde himmelen det var de som det gikk i stykker for.
Så frelste Jesus meg av bare nåde.
Vi må tilbake til det.
Rosenius sier at det er den mislykkede bot og omvendelse som er den rette omvendelse.
Hvis du blir en god og vellykket kristen som det går godt for. Da vil jeg spørre deg: Bor du i Laodikea?
Der møter vi de vellykkede kristne.
Hvordan såg de ut?
Laodikea-menigheten.
"Jeg vet om dine gjerninger, at du verken er kald eller varm. Det hadde vært godt om du var kald eller varm. Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn” (v 15-16).
Jesus taler klart om at det finnes bare to flokker av mennesker. De frelste og de fortapte (Matt 25,34.41).
I brevet til Laodikea tales det om tre slags mennesker.
Hvordan skal vi forstå det?
De varme er de troende, de som har liv i Gud.
De kalde er de som ikke er frelst.
Men hvem er de lunkne?
Mange kristne kjenner på sine store kulde og likegyldighet.
De synes ikke de elsker Jesus som de ville.
De blir fristet av syndige tanker.
De føler på motvilje mot Guds ord.
De kjenner på liten kjærlighet.
Kristenlivet virker tørt.
De kjenner seg lite glad som kristne.
De får utrette så lite for Jesus.
Når de leser Bibelen, synes de ikke at Ordet får riktig tak i hjertet.
Så sier den ærlige kristne: Jeg er lunken.
Synder jeg egentlig ikke med vilje, når jeg gjør ting som jeg visste var synd, men likevel gjorde jeg det?
Du sier videre at du ikke kan forstå at ikke Jesus blir lei av deg.
Videre spør du: Kan jeg være en kristen når jeg til stadighet faller i den samme synden?
Du sier også at når du til stadighet må trøste deg til hva Jesus har gjort, er ikke det å synde på nåden?
Hør! Du som har det slik: Du er ikke lunken.
Du er frelst.
Den som må leve av Jesus alene og må ha alt i ham, du er frelst.
Kjennetegnet på de lunkne er helt annet.
Det finner vi i vers 17:
”Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken”.
”Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød”
De lunkne er i virkeligheten ikke frelst.
Du er lunken, du som i ditt indre er tilfreds med deg selv, som ikke kjenner på noen elendighet hos deg selv, eller ikke er redd om du er på vei til himmelen eller helvete.
Du er lunken som ikke ransaker deg selv for å finne ut hvor du står i ditt Gudsforhold.
Dersom det virkelig er slik at den indre fattigdom og elendighet er et ukjent begrep, lever man i en lunken tilstand.
Det ville være forferdelig hvis det skulle hende deg.
Fattige i ånden.
Det som vi skal se på i det følgende, er det naturlig å ta utgangspunkt i et ord fra Jesu bergpreken, der han taler om det som kjennetegner hans sanne disipler:
"Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres” (Matt 5,3).
Hva betyr dette?
Meningen kan ikke være at de er fattige på ånd, for dette er jo sagt til troende mennesker.
Du skal også merke deg at ånden er skrevet med liten ”å”.
Det er altså ikke tale om Den Hellige Ånd, at de skulle ha liten fylde av Ånden.
Å være fattig i ånden er heller ikke det samme som å være fattig generelt, fattig på jordisk gods.
Den rike mannen som vi leser om i Luk 16,20-31, gikk ikke fortapt på grunn av at han var rik.
Det er sant at Jesus advarer imot rikdom og sier at det er ”lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike” (Luk 18,25).
Men det er fordi man har så lett for å sette sin lit til sin rikdom (Mark 10,24).
På den andre siden ble ikke den fattige frelst fordi han var fattig, men fordi han i sin fattigdom satte sin lit til Gud.
Det var forholdet til Jesus som skilte de to for tid og evighet.
Fattigdommen i seg selv frelser ingen.
Men det å være fattig i ånden kjennetegner en sann kristen.
Hva vil det si?
Hva er denne fattigdommen i ånden?
Det betyr ikke å være fattig på Guds ånd, men det betyr ved Guds ånd å være blitt fattig i sin egen ånd.
Det er underlig å tenke på at når Jesus taler om den kristne sin ferd her på jord, og hva vi skal være ovenfor andre mennesker, så begynner han med å si at vi ikke er noen ting.
Det er en underlig tale.
Når mennesker skal tale om å være av betydning for andre, så snakker de om alle våre egenskaper, så sterke vi må være, hvor flike vi må være, begavet, og mye annet.
Jesus sier noe annet.
Salig er den som ikke er noe i seg selv.
De som i seg selv står som en tigger ovenfor Gud.
Den som må få alt, intet har, intet kan, intet er, intet skjønner.
Professor Hugo Odeberg behersket 22 språk flytende.
Han var vel inne i matematikk. Professor i Lund i mattematikk sa at Odeberg kunne løse oppgaver om han som matematiker ikke greide.
Så kom det ut en doktoravhandling som løste primtalspørsmålet.
Odeberg sa at det spørsmål har jeg løst mange år tilbake, han hadde jo ikke offentliggjort det, for han var ikke matematiker.
En kan spørre hva slags hjerne slike folk har. Han kunne hele Det Gamle Testamentet på hebraisk og Det Nye Testamentet på gresk utenat. Det var ikke den ting han ikke viste.
Når en gikk tur i skogen og spurte hva det er for en slags blomst, så sa han det latinske navn, og alle dens egenskaper.
Han var et geni.
Men han sa: ”Den eneste rette begavelse I Guds rike er den at være intet”
Det er sant.
Vi er vant å tenke at en mann med gode evner og god utrustning må bli en betydelig kristen?
Da tenker vi feil.
Han får en stor betydning for Guds rike hvis han blir ingenting, hvis han blir fattig.
Alle som blir ingenting kan få stor betydning, men den som ikke blir ingenting, får ingen betydning.
I kraft av våre egenskaper, dyktighet, evner og anlegg blir vi ingenting.
Hvis Gud skal få bruke oss til noe, er det bare den som er fattig i seg selv.
Han står åpen for Gud, han står som en tigger ovenfor Gud.
Å være fattig vil si å ikke eie noe.
Man er henvist til å få noe ved å tigge fra andre.
Tiggeren har ingenting.
Han må leve av en annen.
Får han det ikke, så dør han.
Han er helt avhengig av en annen.
Å være fattig i ånden vil si å stå som en tigger for Gud.
Man har ikke noe å komme fram for ham med, men er avhengig av å få alt fra ham.
Det er de som har det slik, og de alene, som er frelst.
Fattigdommen har med det indre å gjøre.
Gud sender en fattigdomsfølelse inn i ditt hjerte, slik at Jesus blir din eneste skatt og trøst. Fattigdommen kjennetegnes på at du blir misfornøyd både med omvendelsen, troen bønnen, ja, med hele din kristendom.
Men du er fornøyd med Jesus og bare med ham.
Dette er det normale i en kristens liv.
Det er ikke en unormal åndelig tilstand.
”Blir du selvfornøyet,
Har du alt deg bøyet
Bort fra livets sti.
Bare de som kjenner
Syndens nød, seg vender
Hen til nåden fri"
Nåden i Jesus kan kun fastholdes av syndere.
Derfor er det ingen vei inn til livet med Gud, uten at det først skjer en død i ditt liv, det vil si, at du mister deg selv. (Fil.3,7.8).
Hva er det Paulus regnet for tap?
Det er det beste hos seg selv.
Det må du også gjøre.
Når vi taler om fattig i seg selv og kjenne på mislykkethet som regnes det som noe negativt. Men det er tvert imot positivt.
Det er de som hører himmelen til.
”Han støtte mektige ned av deres troner og opphøyet de små. Hungrende mettet han med gode gaver, men rikfolk sendte han tomhendte bort.” (Lk.1,52f).
”Og han løftet sine øyne, så på sine disipler og sa: Salige er dere fattige, for Guds rike er deres. Men ve dere som er rike, for dere har alt fått deres trøst.” (Lk.6,20.24). jfr. Åpb.29 – 3,8.
Du som er kommet til tro på Jesus eier alt i Ham. Når Gud ser sin Sønn, så ser han deg rik på alt. ”For i ham er dere blitt rike på alt” (1.Kor.1,5).
Selv den ringeste kristen er i Jesus helt rettferdig, salig og er rik på alt.
I Åp 3,8 sies det om menigheten i Filadelfia:
”Jeg vet om dine gjerninger: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen. For du har liten styrke, og har holdt fast på mitt ord og ikke fornektet mitt navn.”
Her står det ikke en ”åpen” dør, men en åpnet dør. Den var stengt, men er nå blitt åpnet.
For hvem?
For den som har liten styrke.
Å ha liten styrke blir oppfattet som noe negativt blant mennesker.
Det som det gjelder, er å ha stor styrke.
Men i Guds rike er det motsatt.
Dette verset betyr at det bare er den som har liten styrke, som kan holde fast på Herrens ord.
De som er fattige i seg selv, og har liten styrke, er de eneste som kan holde fast ved Ordet
